Peñón del Santo – korset og de tusen hengelåsene

Midt mellom byens to strender rager en klippe som minner om en liten borg: murer med tinder, palmer, trapper og øverst et stort, hvitt kors. Det er Peñón del Santo, "Helligholmen", et av de fineste utsiktspunktene i Almuñécar. På rekkverket henger tusenvis av hengelåser, hengt opp av kjærestepar. Her er historien om klippen, korset og låsene, og om hvorfor Spanias mest berømte tv-begravelse fant sted akkurat her.

Tre klipper i havet

Peñón del Santo er den største av tre klipper som samlet kalles Peñones de San Cristóbal. Den rager opptil 30 meter til værs og står trygt på land. De to mindre, Peñón de Enmedio (10 m) og Peñón de Afuera (12 m), ligger ute i vannet. Klippene deler stranden i to: San Cristóbal mot vest og Puerta del Mar mot øst. Junta de Andalucía fredet dem som naturmonument i 2001.

Fra romersk bro til eremittkapell

Klippen har vært en del av byens forsvar i over 2 000 år. Romerne bygde en bro med et mektig spenn fra borgen og ut til klippen, og ifølge engelsk Wikipedia sto den helt frem til rundt år 1800. Senere bandt en forsvarsmur – en coracha – borgen sammen med klippen. I dag er den brutt av strandpromenaden. Ute på klippen lå det en vannsisterne og et lite kapell viet til San Cristóbal, de sjøfarendes skytshelgen. I andre halvdel av 1800-tallet bodde fattige fiskere i den gamle sisternen.

Navnet, "Helligholmen", stammer ifølge et gammelt sagn fra 900-tallet, da Abu Nasr, en berømt bueskytter og leder for en kristen (mozarabisk) hær, ble henrettet på klippen under felttoget til Abderramán III. Om det er historie eller legende, vet ingen sikkert i dag. Ved foten av klippen troner statuen av Abderramán I, som ifølge overleveringene gikk i land nettopp her i år 755 og grunnla emiratet i Córdoba. Les mer i Fønikernes Sexi, romernes fiskesaus og maurernes borg.

Korset – til minne om sukkerdronningen

Man leser ofte at korset minner om 1489, da byen overga seg til de katolske monarkene. Det er en vakker tanke, men korset er langt nyere. Det første korset ble innviet 20. april 1901, ett år etter at Encarnación Márquez gikk bort. Hun eide sukkerfabrikken La Encarnación og var en av de mektigste kvinnene langs kysten. Arvingene hennes fikk reist korset der kapellet for San Cristóbal tidligere lå.

Korset raget sju meter i været på en sokkel, formgitt i modernistisk stil av den katalanske arkitekten Juan Monserrat y Vergés, født i Reus i 1853, som hadde studert sammen med Antoni Gaudí. Monserrat tegnet mange av de modernistiske praktbyggene langs Gran Vía de Colón i Granada. Korset ble revet i 1936, ved utbruddet av borgerkrigen. Siden har det blitt satt opp flere nye kors, og det store hvite korset du ser i dag, er det nyeste. (Enkelte kilder, blant annet kommunen, oppgir 1900 i stedet for 1901.)

Tusenvis av hengelåser

Rundt utkikksplassen løper et rekkverk, og det er nærmest tapetsert med hengelåser i alle fasonger og farger. På mange står to navn risset inn, et hjerte eller en dato. Det er kjærlighetslåser: et par henger opp en lås, smekker den igjen og gjemmer – eller kaster – nøkkelen, som et symbol på evig kjærlighet.

Skikken er ny. Den spredte seg i Europa utover på 2000-tallet og skjøt for alvor fart i Roma etter at den italienske forfatteren Federico Moccia i 2006 ga ut romanen Ho voglia di te, der et forelsket par fester en lås på broen Ponte Milvio. Snart hang det låser på broer og utkikkspunkter over hele verden – også på Bryggebroen i København. Mange steder ble det for mye av det gode: på Pont des Arts i Paris ga en del av rekkverket etter for vekten i 2014, og i juni 2015 ble alle låsene fjernet.

Når de første låsene dukket opp på Peñón del Santo, og om kommunen klipper dem vekk med jevne mellomrom, har vi ikke klart å finne ut av. Inntil videre henger de der – og har blitt et eget kjennetegn for stedet.

Vil dere henge opp deres egen lås, ta gjerne med nøkkelen hjem som et minne i stedet for å kaste den i havet. Tusenvis av nøkler på havbunnen gjør ingen godt.

«¡Chanquete ha muerto!»

Alle spanjoler over 50 år drar kjensel på denne replikken. Tv-serien Verano azul («Blå sommer») av Antonio Mercero gikk over spanske tv-skjermer i 1981–82 og handler om en gutte- og jentegjeng på sommerferie ved kysten. Den ble spilt inn i Nerja, Vélez-Málaga, Motril og Almuñécar. Selve hjertet i serien er den gamle sjømannen Chanquete, og bortgangen hans i en av de siste episodene er et av de mest kjente øyeblikkene i spansk fjernsynshistorie. Ifølge Rincones de Granada ble begravelsen hans filmet på Peñón del Santo. Det har aldri vært noen kirkegård på klippen: gravsteinene var enkle kulisser, og til fornøyelse for filmcrewet sto navnene på seriens teknikere skrevet på dem.

Utsikten

Opp til utkikksplassen snor det seg ramper og trappetrinn gjennom grønne hageanlegg. Fra toppen har du praktfull utsikt mot borgen Castillo de San Miguel, gamlebyen oppe på åsen, strendene på begge sider og kystlinjen så langt øyet rekker. Flottest er det i solnedgangen, idet himmelen bak korset farges glødende rød.

Kart og ruter

Rød stjerne = Playa Tropical. Klikk på et punkt for navn og avstand. Kartdata © OpenStreetMap.

Gode råd

• Få med deg solnedgangen. Området er åpent til kl. 24 om sommeren og kl. 22 om vinteren.
• Ta beina fatt. Det er en nydelig spasertur langs promenaden fra Playa Tropical, forbi ALMUÑÉCAR-skiltet og borgen – ca. 35 minutter.
• Ha på gode sko. Det er både trapper og ramper opp til toppen.
• Kombiner turen. Den botaniske hagen El Majuelo og borgen ligger like ved siden av – og strandbarene på San Cristóbal er perfekte for en pause etterpå.
• Se etter Abderramán. Statuen av emiren står ved foten av klippen nede på promenaden.