1970–1974

Når det regner i Spania

Det ble som kjent ikke helt som planlagt.

Det har for øvrig vært en kilde til forundring og forbauselse for medlemmer som har vært i leilighetene sine i Playa Tropical om sommeren og sensommeren, og spesielt for dem som har reservert og betalt for leiligheter i blokk C, at man tilsynelatende ennå ikke har tatt det første spadestikket til blokk C.
Administrasjonen har opplyst at årsaken var at man manglet noen offisielle tillatelser, som man imidlertid var sikre på ville være på plass før årets utgang.

1970

På Club Andalusias generalforsamling den 14. september 1970 ble det besluttet å øke kontingenten med kr. 10, slik at kontingenten heretter ble kr. 35 per år per leilighetseierfamilie.
Grosserer E. Pontoppidan ble valgt som styremedlem i stedet for overpolitibetjent P. Ankjærgaard, som ønsket å fratre.

I november 1970 opplyste den administrerende direktøren, Eduardo Ruiz Garcia, at man hadde planlagt å påbegynne blokk C i februar/mars 1971, og at denne blokken da ville være klar for innflytting i april 1972.

Han opplyste dessuten om at det nå var satt inn varmtvannskraner på kjøkkenene.

Han redegjorde også for prisene på gass, vann og strøm:

Gassforbruket avleses på leilighetens gassmåler i et antall kubikkmeter, som omregnes til kilo ved å multiplisere med 2 og betales med 20 pts. per kilo.

Forbruket av varmt vann avleses på vannmåleren og betales med 20 pts. per kubikkmeter.

Strømforbruket avleses på leilighetens strømmåler og betales med 3,5 pts. per kW.

Rengjøring av leiligheter betales med 30 pts. per arbeidstime.

KuriositetSom en kuriositet kan det nevnes at man i 1970 kunne bli kjørt i drosje fra flyplassen i Málaga til Playa Tropical for 90 kr.
– i 2010 koster den samme turen 90 € !

1971

Den 1. august 1971 hadde Club Andalucia etter hvert fått 145 medlemmer.

På Club Andalusias generalforsamling den 19. september 1971 ble det besluttet at kontingenten fortsatt skulle være kr. 35.
Formannen ønsket å fratre.
Som nytt styremedlem ble valgt
ekspedisjonssekretær, cand.jur. Bo Lütze, som overtok formannsposten.
Statsautorisert revisor Hans Chr. Gejlsbjerg fortsatte som sekretær, og
grosserer E. Pontoppidan som kasserer.
Som revisor ble fabrikant Hadsund gjenvalgt,
(som hadde vært naboen min i Hørsholm siden 1966 uten at jeg visste at han hadde noe med Club Andalucia å gjøre.
Jeg fikk først kjennskap til Playa Tropical og klubben i 1973, etter i to år å ha spilt whist med Hans og kona hans en gang i uken, vekselvis hos ham og hos oss – vi bodde i gåavstand fra hverandre.
Han lokket oss senere med til Almuñécar, og da var vi solgt!).

Den 21. oktober 1971 åpnet en ny restaurant som lå like ved siden av blokk A.

Denne restauranten, El Meson, kan på det varmeste anbefales. Den byr på uvanlig god mat – flott anrettet – til særdeles rimelige priser. Dagens 3-retters meny (fritt valg mellom matmenyens 4 forretter, 2 hovedretter og 4 desserter) koster bare 100 pts. inkludert brød, rikelig med vin og med en servering som er særdeles dyktig og svært elskverdig.
Til restauranten hører det også en hyggelig bar med alle slags drikkevarer, hvor det serveres tapas bare man kjøper et glass fatøl til 8 pts.
Det er ingen tvil om at denne nye restauranten vil være en betydelig attraksjon for hele området.

Her på slutten av 1971

går det nå rykter om at det nåværende bystyret i Almuñécar ønsker å fremme anleggelsen av en kystvei ut til oss, slik at man ikke lenger behøver sertifikat som fjellklatrer for å ferdes til fots mellom byen og Playa Tropical. Dette vil nok bidra til å sivilisere Playa Velilla-stranden, som vi nå nesten har for oss selv – til sorg for noen og glede for andre.

Ved årsskiftet 1971/72 ble de årlige periodeavgiftene for månedsperiodene økt fra 1000 pts. til 2000 pts., og 14-dagersperiodene ble økt fra 1000 pts. til 1250 pts.

Ettersom det har vist seg at driften av forbruksmålerne for gass, vann og strøm har vært for dyr – med mange reparasjoner – ble det i april besluttet at betaling for gass, vann og strøm heretter skulle avregnes uten målere, med et fast beløp per dag leiligheten ble benyttet, utregnet etter kostpris.

1972

Den 31. juli 1972 hadde Club Andalucia ca. 150 medlemmer, og på generalforsamlingen den 9. oktober ble medlemskontingenten økt til kr. 45 for regnskapsåret 1972/73.
Styret fortsatte uendret.

MilepælI desember 1972 ble blokk C erklært helt ferdig!

1973

I begynnelsen av 1973 meddelte den fungerende direktøren for administrasjonen, Eduardo Ruiz Garcia, at han fratrådte sin stilling for å overta en større stilling i Granada.
Som ny direktør tiltrådte Manuel Fernandez Rodrigues, som tidligere hadde vært bokholder og kasserer i El Meson, og som senere ble kalt Manolo. Han var jo en hyggelig mann som Club Andalucia lærte å kende som en dyktig, samvittighetsfull og interessert direktør, og man håpet på et best mulig samarbeid i fremtiden. 🤔

KuriositetDen 28. februar 1973 mottok Club Andalucia et brev fra Playa Tropical med ordlyden:
Send penger ekspress – ingen varme – intet varmt van d. 😮

Den 31. juli 1973 hadde Club Andalucia 183 medlemmer.

I august har det fremdeles ikke skjedd noe med hensyn til kystveien – dessverre eller heldigvis, avhengig av ens innstilling til det – men spanjolene sier at den kommer «mañana».
I Almuñécar er det laget et dekorativt torg med en statue av en fisker.

Den 21. september 1973 holdt Club Andalucia nok en generalforsamling,
hvor hele styret ble gjenvalgt, og medlemskontingenten på kr. 45 forble uendret.
Revisor E. Hadsund ønsket ikke gjenvalg.
Direktør Niels Holme, Hørsholm, ble valgt som ny revisor.

Medlemstallet var nå 190.

I høsten 1973 har svømmebassenget vært stengt av myndighetene,
fordi det opprinnelig feilaktig ble søkt godkjent etter reglene for bassenger som deles av private familier, mens det skulle ha vært godkjent etter det strengere regelverket som gjelder for hotellers svømmebassenger. Å få denne godkjennelsen har kostet en del ombygginger og nyanskaffelser, blant annet stiger, tre dusjer i stedet for én, anskaffelse av et automatisk klorblandingsanlegg samt oksygenapparat til bruk ved eventuelle ulykker.
Været i siste halvdel av november og første uke av desember har imidlertid vært så praktfullt at man kunne bade i havet hver dag.

1974

Den 20. januar 1974 ble eierforeningen «Comunidad de Propietarios de Apartamentos Playa Tropical y Playa Velilla» stiftet,

og det ble valgt en president for hver av de 3 blokkene, noe som ble:
Blokk A, Hans Chr. Gejlsbjerg, Hørsholm, Danmark
Blokk B, Antonio Lopez Villén, Granada, Spania
Blokk C, Advokat T. Parra, Madrid, Spania

Den 2. og 3. februar 1974 deltok den danske presidenten, Hans Gejlsbjerg, på et presidentmøte i Almuñécar,
hvorfra han den 4. februar rapporterer:

Etter å ha kommet hjem fra president-/styremøtet i den nydannede eierforeningen for de 3 blokkene på Playa Velilla vil jeg ganske kort opplyse om følgende:

De tre presidentene var informert om møtet og hadde opprinnelig samtykket i å delta. Imidlertid ble presidenten fra Madrid forhindret, men møtet ble gjennomført av de to andre presidenten, som på vegne av hele styret ble enige om alle vesentlige spørsmål i forbindelse med ivaretakelsen av administrasjonen for de tre blokkene.

Det gikk opp for oss at Playa Tropical S.A., etter den nylig overståtte generalforsamlingen som vel nærmest var provosert frem av en spansk gruppe leilighetsejere, ville trekke seg ut av administrasjonen, noe som var i ganske stor strid med den oppfatningen styret i Club Andalucia, Danmark, hadde umiddelbart før generalforsamlingen.

Som en følge av dette starter vi nå opp en helt ny administrasjon for foreningen av leilighetsejere. Denne administrasjonen kan bare være ansvarlig for perioden etter 1. januar 1974. Playa Tropical S.A., som har betinget seg administrasjonsretten for perioden før 1974, har løpende fastsatt gebyrer for dette som dette selskapet må ha rett til å kreve inn fra eiere som per 1. januar 1974 måtte være i restanse, på samme måte som selskapet må bære samtlige utgifter knyttet til perioden frem til 31. desember 1973.
Overdragelsen av administrasjonen må skje gjennom en overleveringsforretning der Playa Tropical S.A. holdes ansvarlig for en eventuell erstatning for manglende vedlikehold med videre, og der eierforeningen må inngå avtale om vilkårene for overtagelse av administrasjonslokale, personale, buss og så videre.

Vi starter med rene bokføringskontoer og med null i likviditet. Som en følge av dette må vi øyeblikkelig tilføre kapital, noe som bare kan skje ved innkreving fra leilighetseierne.

Vi har besluttet å skrive ut en innbetaling til eierforeningens kapital på 30 % av administrasjonsgebyrene som gjaldt for 1973, altså 375 pts. for 14-dagersperioder og 600 pts. for månedsperioder. Disse innbetalingene må være betalt senest 15. mars 1974 – ellers må foretaket etter alle solemerker innstille betalingene.

Disse innbetalingene vil gi eierforeningen en arbeidskapital på ca. 1 million pts., noe som vil være nødvendig for å utligne likviditetsbehovet og likviditetsdekningen fra driften.

For å oppnå balanse i budsjettet for 1974 er det nødvendig å øke administrasjonsavgiftene med 30 %, slik at disse med virkning fra 15. februar 1974 vil være:

½-måneders perioder á 1.625 pts.
1-måneders perioder á 2.600 pts.

Som en følge av prisstigninger er det vedtatt økte avgifter:

Rengjøring, 75 pts. per time

Varmt vann, 15 pts. per bebodd dag
Gass, 15 pts. per bebodd dag
Strøm, 10 pts. per bebodd dag

Minibuss, 20 pts. pr. person fra stranden til Almuñécar og omvendt,
10 pts. pr. person fra toppen av Los Piños til Almuñécar og
omvendt.

Vi har iverksatt tiltak som skal sikre en forsvarlig forvaltning, herunder inngått avtale om løpende tilsyn fra en av presidentene, hr. Villén, som kan betegnes som virkelig forretningskyndig. 🤔
Etter dette møtet, som varte fra kl. 19 den 2. februar til kl. 7 den 3. februar 1974, ser jeg fram til at beslutningene forhåpentligvis vil medføre en tilfredsstillende service for beboerne.

Når man i 1974

skulle til Playa Tropical, var det vanligste at man fløy til Málaga og derfra enten tok bussen fra Málaga til Almuñécar og videre med drosje til Playa Tropical, eller tok en drosje direkte fra flyplassen til Playa Tropical.
Busturen tok ca. dobbelt så lang tid som flyturen fra København til Málaga, og man kunne oppleve at de spanske passasjerene hadde med seg både høns og ender. Man kjørte langs en svært svingete vei gjennom fjellene – en spennende og til tider dramatisk tur.
Valgte man å ta drosje fra flyplassen, noe som fremdeles koste 90 kr. for en tur til Almuñécar, tok det ca. 3½–4 timer å komme frem.
Man måtte kjøre opp over Los Piños og ned veien bak Playa Tropical, siden strandveien bare var en grusvei som endte like etter Las Gondolas der fjellet gikk helt ut i havet.
Det var ingen bro over Rio Verde, så i flere år – selv etter at veien var ført igennem – måtte man gå eller kjøre gjennom vannet hvis man ville over på den andre siden. Det var for øvrig ikke uvanlig at biler stansede midt i elven og måtte ha kranbil for å bli trukket løs.
Mesteparten av tiden var det imidlertid så lite vann i elven at den ble brukt som vei, men når det hadde regnet mye oppe i fjellene, lot den seg ikke krysse, og man måtte ta turen over Los Piños hvis man skulle til Almuñécar fra Playa Tropical og omvendt.
Siden elveleiet ble brukt som søppelplass av folk lenger opp langs elven, kunne man ved elvemunningen se alt mulig av avfall komme veltende ned med den brusende elven.

Til orientering for dem som kjører til Almuñécar med bil, kan det opplyses at det nå på høsten i 1974 skal være mulig å kjøre motorvei fra Barcelona til Valencia, ettersom denne strekningen etter detlyder ble åpnet for ganske nylig.

Den 29. august 1974 meddelte Sten Jacobson
at veien fra Playa Tropical nå var klar for trafikk,
om enn ikke asfaltert. Dessuten var det blitt bygget en bro over Rio Verde, men ikke som en del av kystveien.
Selv en mindre habil fotgjenger kan nå nå byen til fots på ca. 20 minutter. Dette er selvsagt en stor fordel for de mange leilighetseierne som ikke har bil til disposisjon under oppholdet sitt der nede. Dessverre er det fremdeles den haken ved det at det ikke er noen broforbindelse over elven, men mesteparten av året kan fotgjengerne likevel komme seg nådig tørrskodd over.
Årsaken til den manglende broen skal være uenighet om et økonomisk spørsmål mellom entreprenørselskapet som bygger veien, og grunneieren som eier jorden der elven krysser veien. Det virker imidlertid sikkert at problemet må finne en løsning, blant annet av hensyn til «marinaen» som er planlagt oppført og avsatt plass til mellom Playa Tropical og byen. Så broen kommer vel «mañana» – det vil si i løpet av en viss tid – ja, kanskje allerede i løpet av få år!

Det har dette året i høst- og vintersesongen 1974/75 vært et helt fantastisk bra vær i Almuñécar, innimellom til og med med skikkelig lunefulle sommerkvelder. Siste tre dager i november ble det for eksempel målt 23 grader kl. 22. Dette innebærer også at området – bortsett fra våre egne egoistiske ferieinteresser – sårt trenger regn, ettersom det faktisk ikke har regnet ordentlig siden mars–april i fjor.

På slutten av 1974 begynte Almuñécar kommune å kreve inn en engangsskatt på grunnverdistigningen fra perioden mellom Playa Tropical S.A.s kjøp av tomten i 1968 og leilighetseiernes kjøp av leilighet fra Playa Tropical S.A. Dette var en ubehagelig overraskelse som det dessverre ikke var mulig å unngå. Beløpet ble beregnet til 1.536 pts.

Med bare 14 dagers varsel hadde presidenten for blokk B, Villén, innkalt til ekstraordinær generalforsamling i eierforeningen Playa Tropical y Playa Velilla, som skulle avholdes 2. november 1974,

uten på forhånd å underrette hverken Club Andalucia eller presidenten for blokk A, Hans Gejlsbjerg, som først ble orientert om dette ved ankomsten til Playa Tropical den 15. oktober i forbindelse med sitt vanlige feriebesøk. Han underrettet per telefon samme dag resten av styret i Club Andalucia, som anså et så kort varsel for uakseptabelt for fremtiden.
(Ifølge spansk lov kreves det bare 6 dagers varsel!)
Det gikk rykter om at det ble forsøkt gjennomført et «kupp» med det formål å få gjennomført en endret utgiftsfordeling til ugunst for blant annet Club Andalusias medlemmer, ved å la vinterperiodene bære en større del av fellesutgiftene enn sommerperiodene, som i vesentlig grad eies av spanjoler.
Det korte varselet ble også sett på som et forsøk på å hindre klubbens medlemmer i å gjøre sin innflytning gjeldende på generalforsamlingen gjennom innsamling av fullmakter – en innsamling som ble satt i gang umiddelbart.
Club Andalucia ville ikke frivillig la seg koble ut fra innflytelsen der nede, og Hans Gejlsbjerg stilte på generalforsamlingen med all den styrken som medlemmene og andre hadde skaffet til veie gjennom de ca. 650 innsamlede fullmaktene:

1. Ingen endring i utgiftsfordelingen mellom vinter- og sommerperioder.

2. Ingen økning i administrasjonsgebyret i år, da dette, etter den store økningen i februar og den i forbindelse hermed urimelig store økningen i dagsatsene for gass, vann og strøm m.m., må anses som urimelig.

3. Energisk innkreving av tilgodehavender fra motvillige betalere.

Vi garanterer at våre medlemmers interesser på generalforsamlingen vil bli ivaretatt på en betryggende måte av Hans Gejlsbjerg.

Bo Lütze
Formann i Club Andalucia

Av en kort melding sendt fra Almuñécar den 3. november 1974 fra Hans Gejlsbjerg fremgår følgende:

Det ble en svært urolig generalforsamling med prating i munnen på hverandre, tilrop og trusler hengende i luften.

Kort fortalt ble resultatet:

1. Budsjettet for 1975 utarbeidet av Hans Gejlsbjerg ble vedtatt, president Parras budsjett ble forkastet.

2. Uendret administrasjonsgebyr for det kommende året samt uendret utgiftsfordeling mellom vinter- og sommerperioder, dog ble det vedtatt en økning i dagsbetalingen for gass, vann og strøm fra 40 pts. til 45 pts.

3. De nye vedtektene for eierforeningen som var utarbeidet av Gejlsbjerg og godkjent av Club Andalucia, kunne ikke vedtas ettersom spansk lov krever 100 % enighet for vedtektsendringer. Det er dermed inntil videre vedtektene utarbeidet av Playa Tropical S.A. som gjelder,

4. dog med den modifikasjon at stemmerett på foreningens kompetente forsamlinger ikke tilkommer leilighetsrepresentantene utpekt av Playa Tropical S.A., men derimot de enkelte periodeeierne.
(I dag (2010) vet vi imidlertid at bare leilighetsrepresentanter har stemmerett ifølge spansk lov for eierforeninger som Playa Tropical).

5. Presidenten for blokk C, señor T. Parra, ønsket å trekke seg.

6. Det ble ikke valgt revisor.

7. Alle periodeeiere må betale administrasjonsgebyrene sine senest den første dagen i perioden. Restante vil ikke få tilgang til leilighetene.

Denne generalforsamlingen ble en regelrett seier for Club Andalucia, og det rettes en hjertelig takk til alle som støttet oss så sterkt at Gejlsbjerg gjennom fullmakter oppnådde et overveldende fltertall.
(Dersom spansk lov hadde blitt anvendt den gangen, var det bare fullmaktene som kom fra leilighetsrepresentanter som var gyldige – men det visste tydeligvis ikke de som burde ha visst det).

1974 var et travelt år for Hans Gejlsbjerg,

ettersom han, i tillegg til å ha deltatt i de to omtalte generalforsamlingene på Playa Tropical, også klarte

1. ved hjelp fra det spanske turistministeriet å få gjenåpnet svømmebassenget, som hadde vært stengt i nesten ett år.

2. å få «El Meson» til å ordne problemet med kjøkkenavfallet på en litt mer hygienisk måte enn bare ved å lede det over veien i en renne.

3. å få etablert en flisegang med et par benker mellom inngangene til blokk A og blokk B.

4. å ha laget forslag med tegninger til et administrasjonskontor i en av hallene i blokk B eller blokk C, noe som ville spare den store utgiften til leie av leiligheten som hittil hadde blitt brukt til kontor.
(Det ble som kjent i blokk C).

5. å ha utarbeidet et forslag til et sett med vedtekter for Playa Tropical, noe som det imidlertid viste seg aldri ville kunne vedtas på en generalforsamling ettersom et vedtak ville kreve 100 % oppslutning fra alle periodeeiere, noe som ikke vil kunne oppnås.

Milepæl Året 1974 var for øvrig året da familien Irene og Preben Mikkelsen ble lokket til Playa Tropical av Hans Gejlsbjerg for første gang, naturligvis med det resultat at vi umiddelbart måtte skaffe oss en leilighet som vi fikk skjøte på hos notaren i Almuñécar.

Har du minner, bilder eller klubbblader fra 1970–1974? Da hører vi svært gjerne fra deg.