Hopp til innholdet
Almuñécar · Costa Tropical · Siden 1969
Nytt Almuñécars markedshall er åpen igjen – man–lør kl. 8–15 Les mer
Pirater og smuglere

Bandoleros i fjellene – El Bizco de El Borge og bandittene på kongeveiene

På 1700- og 1800-tallet var fjellveiene mellom kysten, Málaga og Granada farlige. Bander av bandoleros overfalt diligenser, kidnappet godseiere og sendte trusselbrev. I Axarquía huskes særlig El Bizco de El Borge, som Guardia Civil jaktet på i over ti år. Her er historien bak romantikken – og landsbyen, kroen og museet du kan besøke i dag.

02-11-2026 · 16 min. lesing

Faktasjekket 01-11-2026

Sjekket mot spansk Wikipedia (Guardia Civil, El Bizco de El Borge, El Tempranillo, Diego Corrientes, Bandolerismo, El Borge, Alfarnate), museets egen nettside (museobandolero.com), Universidad de Sevilla (Francisco Andújar Castillo om de mauriske monfíes), andalucia.com (Venta de Alfarnate), El Español (Posada del Bandolero, 2024), lokalhistoriske artikler fra AxarquíaPlus, Legajos Sueltos og Relatos de la Historia de Motril samt OpenStreetMap. Det vi ikke kunne bekrefte: hvordan El Bizco døde nøyaktig (kildene sier både forgiftet og skutt), når Melgares og Frasco Antonio døde, om museet i El Borge også har åpent om ettermiddagen og om inngangen er 3 eller 5 € (≈ 37,30 kr.), hvor det finnes offentlige toaletter i El Borge, og navngitte banditter på akkurat veiene ved Almuñécar – dem har vi ikke funnet.

El Borge i Axarquía-fjellene over Vélez-Málaga. Her ble banditten Luis Muñoz García, kalt El Bizco de El Borge, født i 1837
El Borge i Axarquía-fjellene over Vélez-Málaga. Her ble banditten Luis Muñoz García, kalt El Bizco de El Borge, født i 1837 Foto: Té y kriptonita · CC BY-SA 3.0 · Commons

← Alle historier om pirater og smuglere

Hvem var bandoleros?

Ordet kommer av bandola, remmen over skulderen som geværet hang i. En bandolero var en bevæpnet mann som levde av ran i fjellene, ofte i en bande, en partida. Ifølge spansk Wikipedia var Andalucía ett av fem områder i Spania der banditter var et fast problem, og toppen kom på 1800-tallet etter krigen mot Napoleon (1808–1814), under kong Ferdinand 7.

Årsakene var de samme gang på gang: fattigdom, store godser og jordløse dagarbeidere, borgerkriger og politisk uro, og et statsapparat som ikke klarte å holde orden på landsbygda. Fjellene ga skjul, og mange bønder hjalp bandittene med mat og advarsler – av frykt, mot betaling eller fordi de var i familie. Grensen mot smugling var flytende (les mer i Smuglerne på kysten).

Fenomenet er eldre enn 1800-tallet. På 1500-tallet holdt de mauriske monfíes til i fjellene i kongeriket Granada. Ifølge historikeren Francisco Andújar Castillo (Universidad de Sevilla) holdt de seg særlig til de store veiene – "først og fremst den som forbandt Motril med byen Granada" – og i 1507 angrep de bystyret i Motril. For muslimene var de ikke forbrytere, men motstandsfolk.

Banditter overfaller en diligense i Andalucía. Den amerikanske sjøoffiseren Alexander Slidell Mackenzie var passasjer da det skjedde i 1827, og skrev om det i reiseboken sin A Year in Spain. Illustrasjon fra 1836
Banditter overfaller en diligense i Andalucía. Den amerikanske sjøoffiseren Alexander Slidell Mackenzie var passasjer da det skjedde i 1827, og skrev om det i reiseboken sin A Year in Spain. Illustrasjon fra 1836 Foto: AnonymousUnknown author · Public domain · Commons

Romantikken – og virkeligheten

De utenlandske reisende på 1800-tallet elsket bandittene. Engelskmennene Richard Ford og George Borrow, franskmennene Prosper Mérimée og Théophile Gautier og tegneren Gustave Doré skrev om og tegnet dem som stolte, frie menn i kort jakke med gevær og kniv. Om den mest berømte, José María "El Tempranillo" (født ca. 1800–1805 nær Lucena, død 1833), tilskrives Mérimée setningen: "I Spania regjerer kongen, men i Sierra Morena regjerer El Tempranillo." I august 1832 fikk han og mennene hans benådning av kongen mot å jakte på andre banditter. Et år senere ble han drept i et bakhold i Alameda i Málaga-provinsen.

Myten om den edle røveren som tok fra de rike og ga til de fattige, ble særlig knyttet til Diego Corrientes fra Utrera (1757–1781), som stjal hester fra de store godsene. Han ble hengt i Sevilla 30. mars 1781, og liket ble skåret i stykker og sendt rundt til provinsene der han hadde ranet. Først 67 år senere, i 1848, ble han helten i skuespillet "Diego Corrientes eller den gavmilde banditten".

Bandoleros på kroen – oljemaleri fra 1852 av sevillaneren Francisco Cabral Bejarano. Slik så romantikken dem: fargerike og koselige
Bandoleros på kroen – oljemaleri fra 1852 av sevillaneren Francisco Cabral Bejarano. Slik så romantikken dem: fargerike og koselige Foto: Jl FilpoC · CC BY-SA 4.0 · Commons
Virkeligheten: et edikt fra 22. desember 1782 som gir lov til å angripe, drepe og pågripe en Diego Corriente »den yngre«. Privat samling
Virkeligheten: et edikt fra 22. desember 1782 som gir lov til å angripe, drepe og pågripe en Diego Corriente »den yngre«. Privat samling Foto: África · Public domain · Commons

Virkeligheten var mindre sjarmerende. Bandenes forretning var kidnappinger mot løsepenger, trusselbrev til godseiere og ran på veiene – og de som sladret, kunne bli drept. Det gjelder også vår egn, som historien om El Bizco nedenfor viser.

Overfall på kongeveiene

Før jernbanen gikk handelen mellom kysten og Granada langs smale muldyrstier og noen få kjørbare veier. Den viktigste i Axarquía var kongeveien (camino real) mellom Málaga og Granada over Alfarnate. Ved veien ligger fortsatt den gamle kroen Venta de Alfarnate. Ifølge andalucia.com er den eldste skriftlige kilden til kroen et skjøte fra 1691, og en flisplate utenfor forteller at en bevæpnet bande på 12 mann ranet postvognen fra Málaga her 21. april 1850. I mars 1824 overnattet den kjente banditten Luis Candelas fra Madrid på kroen under vakthold på vei til fengselet i Málaga.

Annonse for postdiligensen i Madrid, første halvdel av 1800-tallet. Det var slike vogner bandittene gikk etter. Biblioteca Nacional de España
Annonse for postdiligensen i Madrid, første halvdel av 1800-tallet. Det var slike vogner bandittene gikk etter. Biblioteca Nacional de España Foto: Vicent Peleguer · Public domain · Commons

Mot øst var veien fra Motril til Granada gjennom Lecrín-dalen den store forbindelsen. Ifølge Revista de Obras Públicas begynte arbeidet på en ny, kjørbar landevei i april 1839 ved Suspiro del Moro sør for Granada. Den siste kjente banditten fra Motril var ifølge lokalhistorikeren Manuel Domínguez García José Terrón, som i 1871 var med på å overfalle en kjøpmannsfamilie i byen, rømte fra fengselet i 1873, ledet en bande med kidnappinger og trusselbrev, ble tatt av Guardia Civil i 1874 og dømt til døden – og rømte igjen fra fengselet i Granada i september 1875.

En gammel vei gjennom kløften ved Boquete de Zafarraya, passet mellom Axarquía og Granada-sletten
En gammel vei gjennom kløften ved Boquete de Zafarraya, passet mellom Axarquía og Granada-sletten Foto: Por los caminos de Málaga · CC BY 2.0 · Commons
Flisekartet ved Mirador El Boquete: passet ligger 906 moh. og var ifølge tavlen en ridesti, bare farbar med kløvdyr, som gjorde stopp ved kroene ved passet – derav navnet Ventas de Zafarraya
Flisekartet ved Mirador El Boquete: passet ligger 906 moh. og var ifølge tavlen en ridesti, bare farbar med kløvdyr, som gjorde stopp ved kroene ved passet – derav navnet Ventas de Zafarraya Foto: Juan Pablo Olmo from málaga, spain · CC BY 2.0 · Commons

El Bizco de El Borge

Luis Muñoz García ble født i El Borge 2. september 1837 som eneste barn av fattige landarbeidere. Han var skjeløyd fra fødselen, og derfor kalte man ham El Bizco, "den skjeløyde". Ifølge spansk Wikipedia var han en uvanlig god skytter med både gevær og pistol.

Sammen med Manuel Melgares (født ved Torrox, senere bosatt i Algarrobo) og Frasco Antonio fra Vélez-Málaga dannet han banden som på 1870- og 1880-tallet skremte hele Axarquía. Senere kom flere til. Ifølge en lokalhistorisk artikkel (Legajos Sueltos, 2025) kidnappet banden 17. april 1877 en ung godseier fra Zahara de la Sierra og krevde 10.000 duros i løsepenger. Ved en krigsrett i januar 1879 ble El Bizco og Melgares dømt til døden – uten å være tatt. Banden levde av trusselbrev til godseierne, og i 1885 drepte den to guardias civiles i et sammenstøt ved Vélez-Málaga.

El Borge sett fra nabolandsbyen Almáchar – det kuperte rosinlandet der banden hørte hjemme
El Borge sett fra nabolandsbyen Almáchar – det kuperte rosinlandet der banden hørte hjemme Foto: Dguendel · CC BY 4.0 · Commons

Mellom 1886 og 1889 ble banden oppløst. Frasco Antonio ble skutt av Guardia Civil mens han hentet penger fra et trusselbrev. Om Melgares døde i et oppgjør innad i banden eller av feber, er kildene uenige om. El Bizco døde 21. mai 1889 på Cortijo Grande ved Lucena i Córdoba-provinsen – ifølge spansk Wikipedia "tilsynelatende forgiftet, men til slutt skutt av Guardia Civil".

Helt eller morder?

I El Borge ble han husket som en bandolero generoso, en gavmild bandit som hjalp sambygdingene sine. Guardia Civil-obersten José Osuna Pineda kalte ham i boken Hechos gloriosos de la Guardia Civil både modig og samvittighetsløs. Ifølge spansk Wikipedia forteller han om en sersjant som ble knivstukket bakfra på en kafé midt på lyse dagen, og en guardia som ble skutt fra en klippe over veien. Begge bildene av El Bizco kan være sanne, hver på sin måte.

Ifølge sagnet er de to hullene i værhanen på kirken i El Borge laget av El Bizcos gevær. Det kan ingen bevise. Et annet sagn forteller at han ofte red til Venta de Alfarnate for å møte en gift kvinne fra Alfarnate.

Kirken Nuestra Señora del Rosario i El Borge med det åttekantede tårnet. Ifølge sagnet skjøt El Bizco hull i værhanen
Kirken Nuestra Señora del Rosario i El Borge med det åttekantede tårnet. Ifølge sagnet skjøt El Bizco hull i værhanen Foto: Té y kriptonita · CC BY-SA 3.0 · Commons
Flisbilde i El Borge om »el trabucazo«: første påskedag avfyrte de unge mennene trabucoen sin (et kort gevær med traktmunning) med krutt ved føttene til jenta de kurtiserte. Skikken døde ut i begynnelsen av 1900-tallet
Flisbilde i El Borge om »el trabucazo«: første påskedag avfyrte de unge mennene trabucoen sin (et kort gevær med traktmunning) med krutt ved føttene til jenta de kurtiserte. Skikken døde ut i begynnelsen av 1900-tallet Foto: Tyk · CC BY-SA 3.0 · Commons

Guardia Civil – opprettet for å gjøre veiene trygge

28. mars 1844 opprettet staten ved kongelig dekret et nytt politikorps til fots og til hest: Guardia Civil. 13. mai samme år ble det omorganisert av hertugen av Ahumada, Francisco Javier Girón y Ezpeleta, korpsets første generaldirektør. Oppgaven var orden og trygghet på landsbygda – og det betydde i praksis veiene, åkrene og de øde traktene der bandittene holdt til. Ahumadas reglement fra 1845 ga korpset mottoet "El honor es mi divisa" – æren er mitt valgspråk.

Hertugen av Ahumada, Guardia Civils første generaldirektør. Statue av Sergio Blanco Rivas i parken Duque de Ahumada i Valdemoro ved Madrid
Hertugen av Ahumada, Guardia Civils første generaldirektør. Statue av Sergio Blanco Rivas i parken Duque de Ahumada i Valdemoro ved Madrid Foto: Zarateman · CC0 · Commons

Metodene var harde. På 1870-tallet fikk sivilguvernøren i Córdoba, Julián Zugasti, ry for å knuse bandene, og spansk Wikipedia nevner at Guardia Civil brukte ley de fugas – fanger som ble "skutt under fluktforsøk". Den endelige slutten for bandittene kom med telegrafen, jernbanen og bedre veier rundt 1900. Han som kalles "den siste bandoleroen", Pasos Largos fra Serranía de Ronda, døde 18. mars 1934.

Tidslinje

ÅrHva skjedde
1507Mauriske monfíes angriper bystyret i Motril
1781Diego Corrientes henges i Sevilla (30. mars)
1808–1814Krigen mot Napoleon – etterpå vokser bandittvesenet
1824Luis Candelas overnatter under vakthold på Venta de Alfarnate
1832–1833El Tempranillo benådes av kongen og drepes året etter
1837Luis Muñoz García, El Bizco, blir født i El Borge (2. september)
1839Arbeidet på landeveien Granada–Motril begynner
1844Guardia Civil opprettes (28. mars)
185012 mann raner postvognen fra Málaga ved Venta de Alfarnate (21. april)
1871–1875José Terrón, "den siste banditten fra Motril"
1877El Bizcos bande kidnapper en godseier (17. april)
1879Krigsrett dømmer El Bizco og Melgares til døden uten å ha fått tak i dem
1886–1889Banden oppløses. El Bizco dør ved Lucena (21. mai 1889)
1934Pasos Largos, "den siste bandoleroen", dør (18. mars)
1995Museo del Bandolero åpner i Ronda (7. mai)
2020El Borge kjøper museets samling (september)
2023Galería del Bandolero åpner i El Borge (februar)

Dette kan du se i dag

Galería del Bandolero i El Borge

Det private Museo del Bandolero i Ronda åpnet i 1995 og var i 25 år byens kjente banditt-museum. I september 2020 kjøpte kommunen i El Borge hele samlingen, og i februar 2023 åpnet den som Galería del Bandolero i en ombygd bygning ved utkjørselen fra El Borge mot Cútar. Ifølge museet er det rundt 1.400 gjenstander: våpen, klær, dokumenter, aviser, stikk og malerier om bandittene, Guardia Civil og de romantiske reisende – og kostymer fra TV-serien Curro Jiménez.

Åpent onsdag–søndag kl. 10–14, mandag og tirsdag stengt. Pris 5 € (≈ 37,30 kr.), 3 € (≈ 22,38 kr.) for pensjonister, studenter og unge, gratis under 6 år, guidet tur 15 € (≈ 112 kr.) (alt ifølge museobandolero.com, per oktober 2026). Andre kilder nevner åpent om ettermiddagen og 3 € (≈ 22,38 kr.) i inngang – sjekk museets Google-side eller ring 678 751 653. Du trenger ikke bestille. Museet har en egen inngang for grupper og bevegelseshemmede.

Det gamle Museo del Bandolero i Calle Armiñán i Ronda, fotografert i 2012. Det er stengt – samlingen står nå i El Borge
Det gamle Museo del Bandolero i Calle Armiñán i Ronda, fotografert i 2012. Det er stengt – samlingen står nå i El Borge Foto: SweetnessParadise · CC BY-SA 2.0 · Commons

Landsbyen El Borge

El Borge har knapt 1.000 innbyggere og ligger ca. 250 moh. midt i Axarquías rosinland. Traktene er kjent for muskatrosinene sine, og Día de la Pasa, rosinenes dag, holdes i september – tredje søndag i september ifølge flere kilder (spansk Wikipedia skriver 16. september). Gå opp til kirken Nuestra Señora del Rosario med det åttekantede tårnet og se etter værhanen. Langs gatene henger flisbilder om byens historie og skikker.

El Bizcos barndomshjem er i dag restauranten og hotellet Posada del Bandolero i Calle la Peseta 1. Ifølge El Español ble huset senere en oljemølle; pipa, brønnen og kvernsteinene er bevart. Restauranten fikk en "Solete" i Guía Repsol i 2024 og var da bare åpen torsdag–søndag.

Venta de Alfarnate

Kroen ligger på den gamle kongeveien Málaga–Granada, ved A-4152 et par kilometer fra landsbyen Alfarnate, nesten 900 moh. Her kan du spise og se et lite rom med minner om bandittene – pluss flisene om ranet i 1850. Husets rett er huevos a lo bestia. Ifølge andalucia.com er det åpent tirsdag–søndag kl. 11–19 (OpenStreetMap sier 10–18), telefon 952 759 388. Hva som er historie og hva som er krohistorier, er vanskelig å skille: at El Tempranillo spiste her, er et sagn.

Gårdsplassen ved Venta de Alfarnate med en gammel vogn – kroen ligger på den gamle kongeveien mellom Málaga og Granada
Gårdsplassen ved Venta de Alfarnate med en gammel vogn – kroen ligger på den gamle kongeveien mellom Málaga og Granada Foto: Por los caminos de Málaga · CC BY 2.0 · Commons
Huevos a lo bestia, kroens berømte rett: speilegg med migas, pølser, kjøtt, stekt paprika og appelsin
Huevos a lo bestia, kroens berømte rett: speilegg med migas, pølser, kjøtt, stekt paprika og appelsin Foto: María Jesús Caballero · CC BY-SA 4.0 · Commons

Ronda – en heldagstur

Serranía de Ronda var bandittenes kjerneland, og El Tempranillo og Pasos Largos holdt til her. Ronda ligger ca. 187 km fra Playa Tropical – knapt 3 timers kjøring hver vei, så det er en heldagstur. Husk at banditt-museet ikke finnes i Ronda lenger. Vil du se samlingen, så kjør til El Borge.

Ronda og brua Puente Nuevo over kløften El Tajo – hovedbyen i det gamle bandolero-landet
Ronda og brua Puente Nuevo over kløften El Tajo – hovedbyen i det gamle bandolero-landet Foto: Benjamin Smith · CC BY-SA 4.0 · Commons

Slik kommer du deg dit

Med bil til El Borge: Kjør A-7 mot Málaga i ca. 42 km til Vélez-Málaga, ta A-356 et kort stykke nordover, og sving av langs de små fjellveiene MA-3116 og MA-3112 via Almáchar til El Borge. Til sammen ca. 66 km og 1 time og 10 minutter. De siste 12 km er smale og svingete – kjør rolig (se fartskontroll og bilutleie).

Parkering: Ikke kjør inn gjennom Arco de la Pasa, porten ved innkjørselen. Fortsett langs veien og kjør inn i Calle Guillermo Pérez, der det ifølge en reiseblogg (august 2026) er gratis parkering. Fra parkeringen er det ca. 900 meter rundt forbi kirken og barndomshjemmet til museet.

Heldagsturen El Borge – Venta de Alfarnate – Zafarraya-passet – hjem langs A-402 og A-7 er ca. 210 km og godt 4 timers ren kjøring i fjellene. Start tidlig.

Knappene under kartet åpner rutene fra Playa Tropical direkte i Google Maps. Vi har ikke undersøkt bussforbindelser – turen er klart enklest med bil.

Kart og ruter

Rød stjerne = Playa Tropical. Klikk på et punkt for navn og avstand. Kartdata © OpenStreetMap.

Gode råd

  • Kom onsdag–søndag formiddag. Museet stenger kl. 14 og holder stengt mandag og tirsdag.
  • Kombiner med lunsj. Posada del Bandolero i El Bizcos barndomshjem eller Cafe Bar Paco på torget. Posadaen hadde bare åpent torsdag–søndag da El Español skrev om den i 2024.
  • Gode sko. Gatene i El Borge er bratte og har trapper. Museet har en inngang for bevegelseshemmede.
  • Fyll tanken og ta med vann. Fjellveiene er smale, og det er langt mellom bensinstasjonene.
  • Unngå varmen. Om sommeren er det stekende hett inne i landet. Vår og høst er best.
  • Les videre. Geriljaen i Sierra de Almijara fortsetter historien om menn i fjellene og Guardia Civil på 1940-tallet, og Berberpiratene og vakttårnene forteller om trusselen fra havet.

Åpningstider og priser endrer seg. Sjekk museets og restaurantenes egne sider før du kjører 66 km opp i fjellene.

Kilder

Kronebeløp er omregnet med 1 € ≈ 7,46 kr. og avrundet.