Smuglerne på kysten – tobakk, esler og Carabineros fra Maro til La Herradura

← Alle historier om pirater og smuglere

Hvorfor smugle akkurat her?

Svaret er tobakk. I Spania var tobakk et statsmonopol: bare staten fikk selge det, og avgiften var høy. Ifølge Andalupedia var tobakk allerede fra Filip 4.s tid på 1600-tallet «den mest åpne og ettertraktede» smuglervaren, og slik forble det lenge. Andre varer var silkestoff, kakao, krydder og i krigstid våpen og hester. Rincones de Granada nevner også engelsk bomullsstoff og såpe.

Varene kom fra Gibraltar. Britene erobret klippen i 1704, og ved freden i Utrecht i 1713 ble den britisk. Andalupedia kaller det starten på «et rasende smugleri». Gibraltar var frihavn, og her kunne man kjøpe tobakk uten spansk avgift. Hvor mye det dreide seg om, sa den britiske politikeren Sir David Wedderburn i Underhuset 16. juni 1871: på tre år hadde det kommet ca. 30.000 hundredweight amerikansk tobakk inn til Gibraltar, og over 29.000 av dem – rundt 1.500 tonn – var sendt videre igjen «og havnet uten tvil i Spania».

Fra Gibraltar gikk varene med båt østover langs kysten. Costa Tropical hadde det smuglerne trengte: bratte klipper, mange små bukter der man ikke kunne ses fra land, og fjell rett bak med stier inn til Granada og Málaga. Rincones de Granada beskriver klippene ved Maro-Cerro Gordo og kysten under Contraviesa-fjellene øst for Motril som et landskap med «utallige grotter og bukter der smuglerne losset om natten».

Smuglerbuktene

Hvilke bukter ble brukt når? Det er vanskelig å si nøyaktig. Smuglere førte ikke regnskap, og vi har ikke funnet kilder med navngitte ilandstigninger fra nettopp våre bukter. Men landskapet taler sitt tydelige språk – og det var her myndighetene satte opp vaktene sine:

• Cantarriján og El Cañuelo ligger i bunnen av dype kløfter mellom Cerro Gordo og Maro. Fra havet kan man se dem, fra land nesten ikke. Over buktene står Torre Caleta og Torre de Cerro Gordo – det siste ble nettopp carabinerosenes utkikkspost.
• Maro: Klippene øst for Nerja er fulle av små viker som man bare kan nå til fots langs bratte stier eller fra vannet.
• La Herradura: Hesteskobukta var på 1500-tallet et kjent skjulested for piratene. Senere fikk den kystens viktigste kaserne for Carabineros.
• Calaiza: En liten steinbukt under klippene ved Almuñécar, som fortsatt bare kan nås langs en bratt sti eller fra havet.

Kysten brukes fortsatt av smuglere. I desember 2018 gikk en rask gummibåt med hasj i land nettopp ved Calaiza, etter at radaren hadde oppdaget den utenfor Almuñécar (The Seaside Gazette). Om smuglingen i dag kan du lese i Smugling i nyere tid.

Med esler og muldyr over fjellene

Når varene var i land, skulle de videre inn i landet, der kjøperne var. Den veien gikk over fjellene bak kysten: Sierra de Almijara og Sierra Tejeda, som reiser seg rett bak Nerja og Almuñécar – Sierra Tejeda til godt over 2.000 meter. Bilveier fantes ikke. Alt ble båret på ryggen av muldyr og esler av arrieros, muldyrdriverne, som også fraktet de lovlige varene mellom kysten og byene.

En rapport fra oberst José de Alabes 16. april 1782 viser hvordan en smuglerkaravane kunne se ut. Rapporten handler om en rute lenger inne i landet, mellom Córdoba og Granada, gjennom Lucena, Rute, Iznájar og Montefrío. Her beslagla soldatene 15 hester, 80 pund brasiliansk tobakk, 14 geværer, tre muskedunder og åtte pistoler (Andalupedia). Smuglerne var med andre ord bevæpnet.

Spor av den gamle trafikken over fjellene finnes fortsatt. Junta de Andalucía beskriver ruinen av Venta de López, på stien mellom Játar og Puerto de Cómpeta, som en gammel kro for gjetere, muldyrdrivere og handelsfolk. Hvilke stier som var smuglernes, har vi ikke funnet dokumentert – de samme muldyrstiene ble brukt av alle.

Romantikk og virkelighet

På 1800-tallet ble den andalusiske smugleren en yndet figur i europeisk kunst og litteratur, med flott drakt, gevær og et esel med tobakk. Den mest berømte er nok smuglerbanden i Bizets opera Carmen (1875). Virkeligheten var gråere. Rincones de Granada skriver at smuglingen ofte hadde stilltiende støtte fra den fattige lokalbefolkningen. Men det var farlig: begge sider var bevæpnet.

Tollvaktene: fra kystkompanier til Carabineros

Kronen prøvde lenge å stoppe smuglingen. Før Carabineros voktet Compañías de Infantería Fija de la costa de Granada – faste kystkompanier – over 400 nautiske mil kyst fra Tarifa til Almería, med garnisoner bl.a. i Vélez, Almuñécar og Motril. Ifølge Andalupedia var de «et fast bolverk» mot smuglerne, men de klarte aldri å utrydde dem: soldatene var dårlig betalt og dårlig bevæpnet, og de var rekruttert lokalt. I tillegg fantes tollvakter, resguardos, som patruljerte kyster og jorder.

9. mars 1829 opprettet kong Ferdinand 7. ved kongelig dekret Real Cuerpo de Carabineros de Costas y Fronteras – «Kongens korps av karabinierer for kyster og grenser». Korpset ble organisert av feltmarskalk José Ramón Rodil og hørte inn under finansdepartementet, ikke under hæren. Oppgaven var å vokte kyster og grenser og bekjempe smugling og skattesvik. I 1936 telte korpset 16.096 mann.

Carabineros flyttet inn langs hele kysten. De brukte de gamle vakttårnene som piratenes tid hadde etterlatt: Torre del Diablo øst for Almuñécar hadde carabineros fra 1839, og Torre de Cerro Gordo ble deres utkikkspost på 1800-tallet. Kanonfortet Castillo de La Herradura ble kasernen deres. Andre steder bygde man nye vakthus, casas-cuartel, nede ved stranden.

Rincones de Granada beskriver livet på stasjonene: rektangulære hus i en eller to etasjer med tykke murer mot saltet. Vaktene bodde der med familiene sine, ofte langt fra nærmeste landsby, og noen giftet seg med kvinner fra distriktet. Hver natt «gikk de stien» (hacer la vereda): de patruljerte sin strekning av kysten i mørke og vind, til de møtte vakten fra neste stasjon. Siden nevner Castell de Ferro og Calahonda som steder der carabinerosene levde tett sammen med landsbyen, og kasernen i La Mamola som et klassisk eksempel. Om de bygningene står i dag, har vi ikke klart å bekrefte.

Borgerkrigen og Guardia Civil

Da borgerkrigen brøt ut i 1936, holdt flertallet av Carabineros med den lovlige republikanske regjeringen. Ifølge spansk Wikipedia gikk ca. en tredjedel, 5.000–6.000 mann, over til opprørerne. Etter Francos seier ble korpset nedlagt ved loven av 15. mars 1940. Oppgavene og en stor del av mennene ble overført til Guardia Civil, som var opprettet i 1844 for å holde ro og orden på landsbygda. Fra da av var det Guardia Civil som voktet kysten – også i årene etter krigen, da fattigdom og rasjonering gjorde svartebørshandel, estraperlo, til en del av hverdagen over hele Spania. Om kampen mot geriljaen i fjellene i de årene kan du lese i Geriljaen i Almijara, og om de eldre landeveisrøverne i Bandittene i fjellene.

Guardia Civil holdt til i Castillo de La Herradura fram til 2002 (en annen kilde sier 2003). Mange av de gamle vakthusene forfalt. Ved utløpet av elva Río Torrox, ca. 25 km vest for Playa Tropical i luftlinje, sto ruinen av en kaserne for Carabineros på klippekanten. Den holdt på å rase sammen, og i 2017 lot Spanias miljødepartement den rive for ca. 50.000 € (≈ 373.000 kr.) og gjenskapte klippen. Samtidig fjernet man invaderende planter som truet den sjeldne strandplanten Limonium malacitanum.

Tidslinje

Dette kan du se i dag

Castillo de La Herradura – carabinerosenes kaserne (9,5 km, 16 min.)

Det lave steinfortet ligger midt på strandpromenaden i La Herradura. Det ble tegnet i 1765 og sto ferdig i 1771 som kanonfort mot piratene, var senere kaserne for Carabineros og til slutt for Guardia Civil fram til 2002. Kommunen satte det i stand i 2007–2011, og i dag huser det Museo 1562 La Furia del Mar om flåtens forlis i bukta i 1562 – les mer i Pirater og vakttårn. Ifølge oversikten fra turistkontoret i Almuñécar fra november 2025 har det åpent onsdag–søndag kl. 10–14 og 16–19. Vi har ikke klart å bekrefte gjeldende pris – sjekk med turistkontoret.

Torre de Cerro Gordo – carabinerosenes utkikkspost (13 km, 20 min.)

Tårnet fra rundt 1600 står ytterst på neset vest for La Herradura. På 1800-tallet hadde det mistet sin betydning mot piratene, og Carabineros brukte det som utkikkspost. Herfra kan du se ned i både La Herradura-bukta og bukta ved Cantarriján. Junta de Andalucías merkede sti starter ved Mirador de Cerro Gordo: en rundtur på 2 km, ca. 40 minutter, middels krevende, med ca. 150 meters høydeforskjell. Vil du ikke gå hele turen, kan du bare gå ned til tårnet og tilbake samme vei.

Bukta ved Cantarriján (13 km, 20 min.)

Stranden like vest for Cerro Gordo er i dag en fredelig naturiststrand med to strandrestauranter. Om sommeren (2026: 15. juni–10. september) er veien stengt for biler, og en pendelbuss kjører ned fra parkeringsplassene ved N-340. Resten av året kan du kjøre ned eller gå de ca. 1,5 km. Les mer i Maro-Cerro Gordo.

Torre del Diablo – Almuñécar

Tårnet på klippen over stranden Playa de Cabria, øst for Almuñécar, ses fra den gamle kystveien N-340. Det ble bygget rundt 1766, og fra 1839 bodde det carabineros der. Det finnes ingen merket sti opp, og den siste delen er bratt – nyt det fra veien eller stranden.

Paseo de los Carabineros – Nerja (30 km, ca. 30 min.)

Midt i Nerja, under utsiktsplassen Balcón de Europa, ligger den lille stranden Calahonda med fiskebåter og klipper. Herfra gikk Paseo de los Carabineros, en sti under klippene langs havet østover mot stranden Burriana. Ifølge The Seaside Gazette ble den innviet midt på 1990-tallet, men stengt etter steinras rundt 2002. Første etappe fra Calahonda ble satt i stand for ca. 314.000 € (≈ 2.342.440 kr.) betalt av Málaga-provinsen og var ferdig i juni 2021, med nye trapper ned til stranden og to utsiktspunkter. Om resten er åpent i dag, har vi ikke klart å bekrefte – følg skiltene og gå aldri forbi en sperring. Hvorfor stien heter som den gjør, står ikke i kildene, men navnet minner om vaktene som en gang patruljerte kysten her.

Kombiner gjerne turen med Nerja-grottene eller Frigiliana, der du ser fjellene som muldyrstiene gikk over.

Slik kommer du dit fra Playa Tropical

• Castillo de La Herradura: Kjør vestover på N-340 til La Herradura og ned mot strandpromenaden (Paseo Andrés Segovia). 9,5 km, ca. 16 min. Parkering i gatene bak promenaden – om sommeren kan det være vanskelig.
• Torre de Cerro Gordo og Cantarriján: Fortsett på N-340 forbi La Herradura mot Nerja. Mirador de Cerro Gordo ligger rett ved veien, med parkeringsplass ved utsiktspunktet og restauranten. Litt lenger fram ligger parkeringsplassene til Cantarriján. 13 km, ca. 20 min.
• Nerja og Paseo de los Carabineros: Via A-7 eller N-340 til Nerja, ca. 30 km og 30 min. Enklest er det underjordiske Parking Balcón de Europa under Plaza de España. Derfra er det et par minutters gange til Balcón de Europa og trappene ned til Calahonda. Gateparkering er nesten umulig.
• Med buss: ALSAs kystbusser mellom Almuñécar og Nerja stopper i La Herradura og i Nerja – se busser. Til Cerro Gordo trenger du bil eller taxi.

Knappene under kartet nederst åpner rutene fra Playa Tropical direkte i Google Maps – både turen rett til kasernen i La Herradura, smuglerkysten mot vest og turene til fots. Se også parkering, bilutleie og fartskontroll – N-340 ved Cerro Gordo er smal og svingete.

Praktisk

Toaletter

• La Herradura: OpenStreetMap viser et gratis offentlig toalett på promenaden ca. 200 m fra Castillo de La Herradura.
• Nerja, Calahonda: OpenStreetMap viser gratis offentlige toaletter nede ved stranden Calahonda.
• Cerro Gordo og Cantarriján: Ingen offentlige toaletter som vi har funnet. Bruk restauranten ved utsiktspunktet eller strandrestaurantene – som gjest.

Mat

• La Herradura: Promenaden rundt fortet er full av restauranter og strandbarer. Prøv espetos – sardiner grillet på spyd over bål. Les mer om mattradisjonene.
• Cerro Gordo: Restauranten ved Mirador de Cerro Gordo. Vi har ikke klart å bekrefte åpningstidene.
• Cantarriján: To strandrestauranter i den første bukta, bl.a. La Barraca med fisk og skalldyr.
• Nerja: Gatene rundt Balcón de Europa og Plaza de España er fulle av tapasbarer og restauranter.

Til fots og tilgjengelighet

Castillo de La Herradura ligger på den flate promenaden og er lett å komme til. Stien til Torre de Cerro Gordo er av stein og grus, uten skygge – ikke egnet for rullestol eller rullator. Ned til Calahonda i Nerja er det trapper. Torre del Diablo ser du best fra veien.

Kart og ruter

Rød stjerne = Playa Tropical. Klikk på et punkt for navn og avstand. Kartdata © OpenStreetMap.

Gode råd

• Start i La Herradura. Kasernen og museet gir bakgrunnen – sjekk åpningstiden på turistkontoret før turen.
• Ta med gode sko og vann. Stiene ved Cerro Gordo er av stein og grus, og det er ingen skygge.
• Kom tidlig om sommeren. Parkeringsplassene ved Cerro Gordo, Cantarriján og i Nerja blir fort fulle.
• Hold avstand til kanten. Klippene er bratte, og det faller ned stein. Gå aldri forbi en sperring på Paseo de los Carabineros.
• Kjør N-340. Den gamle kystveien går forbi tårnene og buktene – motorveien går i tunneler.
• Les videre. Pirater og vakttårn forteller hvorfor tårnene ble bygget, og Havet ved La Herradura handler om å snorkle og seile i buktene.

Ser du noe mistenkelig på stranden i dag – f.eks. en båt som losser om natten, eller pakker som har skylt i land – så ikke rør det, gå bort og ring 112 eller Guardia Civil på 062.

Kronebeløp er omregnet med 1 € ≈ 7,46 kr. og avrundet.